Jeg hentet dyret og det første vi måtte var å gå gjennom en flokk. Jeg hadde rømt inni min egen boble mens Goggen glad og lykkelig måtte innom alle i gruppa og hilse på dem. Han gikk mot testleder fornøyd og glad. Ja jeg vet han er sosial så ingen store overraskelser her. Dertetter tok testleder Goggen med seg på en aldeles liten spasertur, det så ut som han tenkte supert. Kos og klapp og jobbing mot testleder var bare gøy det var slik at en kunne se at gutten koste seg. Deretter var det lek som sto på programmet og Goggen heiv seg med med liv og lyst. Ingen problemer her heller, og jeg hadde heller ikke ventet det. Han er en meget sosial aussie. Han er så sosial at jeg har bestemt at han aldri skal få lov til å lese det punktet i rasestandarden der det står at rasen er reservert.

Hmm alt dette gikk jo over all forventning så jeg prøvde forsiktig å komme meg ut av nerveboblen min mens Goggen ble gjort klar til jakt. Her ante jeg at vi ville få startproblemer for er det noe vi har trent på så er det bli kommando og startprossedyrer ( i AG). Han skal aldri starte uten kommando og å holde han i halsbåndet før start etter fille, lignet veldig på startprossedyrene i agilityen. Ja vi prøvde no i allefall og det gikk som forventet Goggen fulgte interessert med på filla men i det jeg slapp så kikket han opp på meg. Si, noe mor, si noe. Jeg prøvde å vente han ut men til slutt så sa jeg versegod og han sprang fram men da var filla stoppet og Goggen undersøkte bare installasjonen før han fant ut at her var mange gode lukter som var mye mer spennende enn en død fille. Så snuten ble klistret til bakken og jeg hørte velkjente klaprelyder og ditto skum rundt munnen mens han forsvant inn i en verden av liflige dufter. Nå, nå vi måtte gjøre momentet en gang til og da hadde jeg bestemt meg for å gi en startkommando, men dyret var ferdig med hele greia og han orket ikke engang å se på meg. Han fulgte med på hvor filla for og da jeg til slutt ga startsignalet så var det duftverden som lokket mest.

Ja,ja hva skal han med jakt tenkte jeg kan jo være en fordel når man må stoppe pelsen før han springer ned tamme og ville dyr. Aldri så galt att det ikke er godt for noe er det et gammel ordtak som sier.

Mine nerver begynte atter en gang å spinne rundt meg vi nærmet oss første figurant, men først skulle vi ha passivitets momentet. 3 minutter helt i ro, jævlig lang de der minuttene er når 10-12 stk skal observere hva som skjer med meg og hunden. Jeg stilte meg inn i skogen men siden vi var sjette ekvipasje som var inne på området så var det slett ikke luktfritt. Goggen fant seg selvfølgelig en herlig tisseflekk som behørig måtte luktes, klapres, drites, tisses og sparkes på og så tisses en gang til og da måtte det jo sparkes litt til også. Så han hadde nok å gjøre mens mor sto som en tufs midt uti skogen og holdt i båndet. Pelsen syns dette var greit for ellers ville han neppe ha fått så god tid på utforske disse fantastiske luktene. På slutten av disse evige minuttene tok han seg tid til å se på meg, som for å spørre hvorfor står vi her? Skal vi ikke gjøre noe? Ikke det? Ja da tror jeg at jeg snuser litt til.

Tiden gikk faktisk, tre minutter varer ikke evig. Det bare virker sånn. No var det dags for figurant og lek på avstand. Her måtte jeg bare stoppe opp og ta meg et skikkelig magadrag... Puste, puste. Finn roen ikke bli nervøs ikke påvirk hunden din. En flink testleder (Berit) hjalp meg å avreagere (hvem har sagt at det er bare avreagering hos hund som blir testet) og jeg kjente meg ganske rolig før den store stygge pleddkledde figuren skulle fram og skremme livskiten av hunden min.

Så stod vi der på anvist plass jeg og dyret. Pelsen hadde nå fokus bak mot flokken, men plutselig så roper testleder "figurant" og det begynte å klappe der framme i skjulet og jeg så at dyret fikk elghundhalen opp (skal ikke klage) han ble så stram å fin i kroppen (kanskje det var noe slikt man skulle brukt på utstilling) det kom et par kraftig bjeff i det figurant hoppet mot oss og kastet på fillen sin. Figuranten hoppet truende og kastet fillen et par ganger til før den gikk i skjul. Goggen bare måtte fortelle verden at dette hadde da virkelig ikke noe her å gjøre på en tur som ut i fra hans synspunkt hadde startet aldeles utmerket. Han hadde fått (neste) ubegrenset tid på liflige dufter både her og der og så dukker dette som sett fra mitt synspunkt blir litt konfliktfylt for han. Det virker skummelt men det inviterer også til lek. Hvordan skal et enkelt hundehode tolke dette? Vell jeg fikk beskjed om å slippe, og dyret skjøt fart som en veddeløpshest fra startboksen sin. Han lå langflat i terrenget og hadde rett kurs her var det ikke noen omveier, men i det han nådde fram så kunne en bare ane konflikten som oppsto i løpet av et brøkdels sekund så snudde han i luften og flyktet der i fra. Hvorpå han brå snudde og søkte mot figurant igjen, no hadde figurant kommet fram uten pledd og så helt normal ut, ja den liketill inviterte til lek. Goggen heiv seg med på leken en liten stund men straks figurant ble passiv så stakk dyret han sveipte en liten runde fra, kom tilbake til flokken, sveipte en  liten tur til og fant slike lekre dufter igjen (dette begynte å ligne noe) han klapret seg ferdig før han bare måtte inn til figurant og leke litt til. Puff... da var det en hundefører som senket skuldrene, klarte å drage pusten helt ned i magen og koste på seg et aldri så lite smil. Dyret var helt ferdig med saken og vi var klar for kjeldressen.

Kan nesten si med sikkerhet at jeg var kommet meg ut av nerveboblen før vi entret arenaen for opp poppende kjeldresser. Jeg var faktisk ganske rolig og sanset i kroppen og begynte å ane at vi kanskje ble å fullføre hele banen vi også. Vi gikk, kjeldressen poppet opp og Goggen skvatt ganske mye. Han hadde kontroll med kjeldressen og hadde bort i mot ingen trussel atferd. Jeg kunne se på hunden at han lurte fælt på hva er nå dette? Det er liksom ikke måte på hva som skjer på denne skogsturen, han ville liksom inntil tøyplagget men turte liksom ikke helt. Jeg tok et par skritt fram og Goggen måtte nesten fram for å undersøke hvorfor far sin kjeldress hang i skogen. Dette skjønte han ikke mye av. Jeg gikk helt fram til kjeldressen og Goggen gikk fram og undersøkte plagget, det luktet ikke far så da var han ferdig med den saken. Hele han oste av at dette trenger vi ikke bruke mer tid på. Vi gikk et par ganger forbi plagget på begge sider, men pelsen var ferdig med klesplagget og hadde ingen redsel tilbake, han måtte lukte litt en gang da vi passerte men det var alt. Neste post var lydpåvirkning.

Denne posten var jeg ikke bekymret for i det hele tatt. Goggen har aldri vært redd bråk, han har alltid vært uredd og må prøve ut lyd og skrammel. Vi gikk mot momentet og gutten tuslet med, det kunne jo være flere godsaker i skogen (les: liflige dufter). I det vi kom fram og skramlet startet så jeg at han hadde en liten reaksjon og så sto han og så mot lydkilden til det hadde stoppet. Han gikk mot skjulet men fant ut at dette hadde ikke mor tenkt å være med på så da løftet han like godt på foten og tisset litt på skjulet. Han var ferdig med lydkilden, jeg ble kommandert halvveis fram mot skramlet og gutten fulgte med skulle vi gjøre noe her? Han tok seg like godt en tur opp på jern platen og snudde seg mot meg; hva skal jeg gjøre no mor? Han brydde seg ikke i det hele tatt, bråk i skogen er ikke noe å bruke energi på. Vi tusla no fram og tilbake et par ganger sånn for syns skyld, gutten var helt ferdig med saken. No var det spøkelsene som stod for tur og skrekken for at hunden skulle stikke av under dette momentet var bleknet til en liten dampsky og min selvtillit til oss som ekvipasje var steget med anselige hakk .

Ja vi ventet våre 2 minutter før vi gikk fram til anvist plass. Dyret fant seg jo selvfølgelig en klapreplass, og snuten formelig sugde seg fast mot lyngdekkenet mens klaprelydene og skummet stod rundt snuten på han. Å påstå at dyret så mye intelligent ut mens spøkelsene seg fram mot oss, ja det er en sannhet med modifikasjoner.

Tilslutt så oppdaget han disse stygge skapningene som kom glidende mot oss, johoo halen fikk elghundform og så fikk han den der fine utstillingsstillingen (lurer på om jeg skal leie et par spøkelser til NKK Tomsø), hvorpå det kom en dyp morsk lyd fra dypet av magen hans og så eksploderte det i en vanvittig bjeffing som vedvarte hele tiden mens spøkelsene beveget seg. Han kontrollerte dem med bjeffing og blikk begge to, da de ble passiv og jeg slapp han så ville han veldig gjerne fram å sjekke men han turte ikke. Han var nesten med snutekontakt ved et par anledninger men så måtte han bare ta en pitteliten tur innom publikum før han nok en gang prøvde ut disse skapningene. Jeg sto der og lurte litt på om jeg egentlig kjenner dyret mitt. Gutten hadde jo et normalt reaksjonsmønster på noe som er skummelt.

Jeg gikk noen skritt fram og Goggen fulgte på og da jeg tok "hodet" på det første spøkelset ja så var han der. Han hilste på og så spurtet han bort til spøkelse nr to og luktet litt på det, da jeg tok av hode på spøkelse nr to så var han klar for å få kosen sin. Gutten er jo tøffere enn toget . Så da vi avsluttet momentet ja da la han seg ned og gnikket seg mot meg for å få kos, ingen "bad filings" der nei... Jeg kan ikke si at gliset mitt ikke bare var et forsiktig lite glis lenger, det gikk fra øre til øre. Det siste som stod på programmet var lek og skudd og dette er noe han aldri har vært berørt av. Vi var kommet oss igjennom alt som virket som uoverkommelig så det føltes virkelig som en seier i uansett konkurranseform.

Vi begynte momentet med samme lek som vi hadde startet hele testen med. Goggen var på nett hele tiden og syns at denne turen var ganske kjekk. Jeg tok over leken med han og skuddene under aktivitet kom og han reagerte ikke i det hele tatt. Begge skuddene smalt uten en eneste reaksjon fra gutten, han var i lek og det er morsomt. De neste to skuddene kom i passivitet. Da jeg gikk inn i passivitet så satte Goggen seg ned  og tittet på meg og da første skudd smalt så han litt på meg så la han seg og skudd nr to drønnet. Ingen reaksjon. Dette er noe vi har hver dag heime, så det ut som han formidlet til omverden. Flinke gutten min.