En flaggstang til besvær (¨,)


| Tilbake til start | Goggen | Lenker | Gjestebok |


Det er aldri kjedelig her når alle er hjemme, og siden alle var hjemme samtidig for første gang siden jul denne helgen (20.mai) så kunne ikke det gå upåaktet henn må forstå. Det er i stor grad Sara og Erik-André som står for de fleste "hyss" hos oss og det var ikke noe unntak i dag heller, Odd Richard måtte bare trå til som hjelpemannskap i den galskapen de to andre klarte å stelle i stand (skulle ikke tro at begge er myndig?). Sara har veldig ofte gått under navnet "Bråttverket"  i oppveksten og alle "klok av skade" erfaringer hun burde ha, var helt glemt i dag. Men vi praktiserer konsekvens- læring så ho fikk seg en  luftig erfaring i dag. Makkeren hennes har høydeskrekk så han bivånet det hele fra bakkenivå. Ta en titt på bildene. Starten er at de skal henge opp "noe" i stanga og når Sara er med så skal det helst gå fort. Så det endte med at hun trakk den ene enden av flagg snoren helt til topps.

Stigen gjøres klar.

Sara må opp, hun har med en plen rive forlenget med en slalompinne.

Hun vurdere høyden mens husholdets mannlige del trer støttende til. Hun føler hun er høyt, men akk så alt for kort.
Noen steg til, men fortsatt alt for kort.. Her har ho gitt opp og holder seg krampaktig fast.
På tur ned. Se ,det er bare en snor opp.

Mannfolk!

Skjelven, hele ho ristet da hun kom ned. Høyt opp og fortsatt bare en snor opp.....
Opp igjen no med to slalompinner tapet fast i riven. Finne balansen og opp med  riva.
Slalompinner er tingen. Dyp konsentrasjon fra alle sammen
No når riva  i alle fall  helt til topps.

Balans og presisjon i skjønn forening...

Yess! Sara har klart å tre en tinn inn på flaggsnoren. Fornøyd.
Alle samlet om en snor med begge endene på plass. Og dette var det som skulle til topps! 

 

Copyright © Ann-Karin  Brose